Bysantinsk, romansk, gotisk og renessanse regnes som middelalderen. Bysantinsk regnes som en ”mørk” periode med mye sykdom, redsel, krig og sterk religiøs tro.
Bysantinsk:
300-1400 fvt.
Da kristendommen ble innført på rundt 300-tallet, mistet man interessen for kropp og kroppspleie. I følge kristendommen var det sjelen som var verdifull, og stell og pleie av kroppen ble mildt sagt unødvendig. Folk skjønte ikke at det var en sammenheng mellom renslighet og helse. Menneskene fikk råtne tenner, lus, sår som ikke ville gro og epidemier var veldig vanlig. De folkene i den litt øvrige klassen brukte parfyme, men bare for å holde den vonde lukten på avstand.
Mosaikk:
Under denne stil epoken var det mye gull, ulike typer stener, både naturstein og farget glasstein. Det var også mye veggmaleri og de hellige personene som ble malt hadde ofte glorier. Veggmaleriene ble ofte laget av mosaikk, dette var for at det skulle framstilles på en rik måte.
Hagia Sofia:
Denne kirken er en kjent kirke under bysantinsk, den blir kalt og gjenkjent som ”Den hellige visdoms kirke”. Kirken ble reist på 500-tallet og ligger i Istanbul. Den var Kristendommens største kirke helt til tyrkerne tok byen i 1453. Etter tyrkerne tok byen ble Hagia Sofia til en moske. Interiøret i kirken er rikt dekorert med mosaikk i glassteiner, gull og natursteiner. Hagia Sofia har fem kupler, hvor den midterste er størst med en diameter på 12,5 meter. Inne i kirken spiller dagslyset en viktig rolle, dette gjør at mosaikken på veggene får liv. I dag er Hagia Sofia et museum.
Hagia Sofia
Her er det innendørs og dagslyset vises.
Ikon:
I kirkene er det mye ikon. Et ikon er et religiøst maleri innen kristendommen, vanligvis utført på tre. I den ortodokse kirke spiller ikonet en svært viktig rolle. Ikonet er en forkynnelse av Guds ord i form, farge og skjønnhet. Kjente personer som Jesus Kristus, Guds mor og andre helgener er ofte avbildet som et ikon i kirkene. Ikonene er ofte laget av gull eller mosaikk.
Klær:
I Konstantinopel var det slik at silke veverier og bysantinske tekstiler hadde høy kvalitet. Disse ble gjerne brukt for keisere og i ulike seremonielle drakter. Favoritt fargen til de fleste var ekte purpurfarge som kom fra purpursneglen. Klærne som var mest luksuriøse var som regel purpurfarget med noen innslag av gull. Tunika brukte både kvinner og menn, over tunikaen hadde de en kappe , som var laget av dyre og flotte stoffer. Edelstener og perler kunne man også ha på kappen og hodeplaggene de brukte var kroner, slør og hatter.
Kristne motiver og glorie:
En persons hellighet kunne vises om han/hun ble malt med en glorie. Glorie står for Guddommelig lys. Jo mer dekorert en glorie var jo mer hellig var personen. Disse bildene ble ofte laget av kristne motiver hvor vi ser mange kjente personer.
Gull og rikt dekor:
De var også litt mer sparsom på dekoren, men når de først dekorerte skulle det se dyrt ut. Mosaikk og gull ble ofte brukt i maleri og i smykker og slikt ble det brukt små stener i produktet.
Romansk
950-1150 fvt.
I motsetning til bysantinsk så skal det nå være en litt mer rolig stil og det skal være bueformer, små vinduer og lite dekor. Det som gjenkjennes mest er massive søyler med smale og få åpninger.
Kirkearkitektur:
Kirkearkitekturen er i fokus og vi går nærmere inn på interiøret og hvordan kirken ser ut.
Vi kan trekke fram Colosseum i Roma. Her ser vi runde buer, massive søyler, tykke murvegger og lite dekor.
Rundbuestil:
Vi kan sammenligne gotisk og romansk i denne delen. I den gotiske perioden skulle alt være spist og høy, mens i den romanske perioden var det runde buer, små vinduer og lite dekor.
Tykke murvegger og massive søyler:
I denne perioden var det massive søyler som støttet opp hverandre. Tykke murvegger med små vinduer er også veldig kjent fra denne perioden. Om man lurte på om et bygg hadde en tykk murvegg var det bare å se hvor tykk vinduskarmen var.
Tympanonfelt:
Noe vi bør merke oss under denne stil-epoken er noe som heter tympanonfeltet. Tympanonfeltet er rett og slett det rundbuede feltet med relieff over midtportalen.
Her vises hvordan kirkene var bygd opp under denne tida. Mange kirker i dag ser også slik ut.
Gotisk:
(1140-1500)
Arkitektur, spisse buer, høye kirker:
Det som gjenspeiler seg mest er at de fleste kirkene var høye og spisse. Det var også tiden hvor kirkearkitektur ble satt i fokus. Gotikken oppstod i området rundt Paris, og spredte seg etterhvert til store deler av Europa.
Nidarostomen:
Den mest kjente kirka i Norge som forholder seg til gotikken er Nidarostomen i Trondheim. Den har spisse buer og er en veldig gammel og kristen kirke. Kirka ble bygd over det første antatt gravstedet til Olav Den Hellige. Nidarostomen er også Norges mest sentrale kirke pga. Olav Den Helliges grav.
Glassverk:
I Nidarostomen er det også et kjent glassverk. Dette verket skulle synliggjøre det himmelske Jerusalem og det Guddommelige lys.
Ribbekryssvelv:
Ribbekrysshvelv var noe av det som ga et større trykk i hjørnene, dit hvor trykket gikk ned styrket det muren enda bedre, dette ved hjelp av søyler/halvsøyler. Pilarer kunne hjelpe de ved at de ble forsterket. Grunnen til at man gjorde dette var for å stabilisere trykket til et vist punkt.
Kløverformer:
Former man ofte ser innen gotikken er Trefoil og Quatrefoil, også kalt kløverformen. Denne formen gjenspeiler seg som vinduer,
Quatrefoil
Trefoil
Snabelsko:Snabelsko ble kjent i Europa på 900-tallet, i det gotikken begynte ble de svært populære. Jo høyere status du hadde, jo høyere ble spissen på skoen. Spissene kunne være så lange at de måtte knyte spissen rundt kneet slik at han ikke skulle snuble i spissen. Både kvinner og menn kunne bære disse skoene.
Henin:
En henin er en hatt kvinnene brukte. Hodeplagget var så høyt at det kunne være opptill en meter høyt.
Hårfrisyrer:
Kvinnene hadde flettet eller oppsatt hår på en eller annen måte, eller så hadde de hodeplagget henin. Mennene hadde bolleklipp, nakkelangt, midtskill. Bolleklipp er en klipp hvor man satte en potte på hodet å klippet rundt, slik at det ble seende ut som en bolle/potteklipp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar